-

Caser til øving

Hedda er åtte år og går i 2. klasse. Hun og foreldrene kommer flyttende fra Oslo til Lillesand ved påsketider. Far jobber innenfor oljenæring. Han pendler til Stavanger og har arbeidsrytme med to uker jobb og tre uker fri. Mor har fått jobb på lokal håndverksbedrift. De har kjøpt seg fin enebolig i Lillesand. Skolen får ikke så mange opplysninger fra skolen i Oslo, men det blir opplyst at hun var elev i en stor og noe utfordrende klasse. 

Første ukene i ny klasse er de andre jentene veldig opptatt av Hedda, og hun blir fort invitert hjem til nye potensielle venninner. Hun bor nærme Sofie, og de to er en periode mye sammen 

Det nærmer seg sommerferien. Klasselærer registrer at Hedda går en del alene i friminuttene, og det ser ikke ut til at hun har fått noen faste venninner. Hun har vært innom både håndball og fotball, men sluttet fort. Faglig henger hun mye etter i flere fag, spesielt matte. Klasselærer er nyansatt ved skolen, og er relativt nyutdannet. Klasselærer er usikker på om det er snakk om lærevansker, om hun mistrives eller om det er fordi hun har gått i en klasse med dårlig oppfølging. 

 

 

Lise har gått på samme skole siden 1.klasse, og nå går hun siste året på barneskolen. Hun har alltid vært pliktoppfyllende og flink. Alltid gjort alle lekser, og aldri glemt beskjeder som har vært gitt. Hun har nok vært litt tilbaketrukken overfor andre elever og er en litt alvorlig person – men alltid høflig, rettferdig og vennlig overfor både lærere og elever. Lise har hatt ei bestevenninne i klassen siden 3.klasse. 

Nå sees hun i økende grad sammen med lillebroren sin på fritiden og på vei til og fra skolen. Broren er 7 år. Det virker som om Lise passer mye på han. Hun har også droppet håndballtreningen. Hun sier hun ikke gidder mer og at det har blitt kjedelig. Lise og bestevenninnen har i mange år vært opptatt med håndball på fritiden.  

Læreren til Lise observerer at hun er enda mer tilbaketrukket og stille når andre elever forteller hva de har gjort i helgene, eller hva de skal gjøre fremover. Hun deltar heller ikke på arrangementer som elevene har sammen på kveldene.  

Læreren legger også merke til at Lise nå i større grad virker trist og utenfor. Men når hun spør hvordan det står til, så sier Lise at alt er greit og slik det pleier.  

Moren og faren til Lise bor sammen. Far jobber i butikk og mor har blitt uføretrygdet det siste året. Det er alltid far som møter til konferansetimer på skolen. 

Læreren er bekymret for den forandringen som har skjedd med Lise. Hun undrer seg over hva som er galt, og hvordan hun kan være til hjelp for Lise.  

 

 

Ole er en gutt på 5 år. Han bor sammen med mor og far. Den lille familien flyttet til kommunen for et år siden.  

Rett etter de hadde flyttet, var Ole på 4- års kontroll på helsestasjonen sammen med mor. Han ble på det tidspunktet beskrevet som en litt urolig gutt, som det var vanskelig å sette grenser for av foreldrene sine. Men mor mener det ellers ikke er noen problemer med Ole, og tenker at dette er noe som han vil vokse av seg. Helsesøster gjennomfører en konsultasjon. Hun opplever at Ole er noe unnvikende i kontakten med henne og lite fokusert. Hun beskriver også Oles språkutvikling til å være litt under det som er forventet på hans alder. Ellers samarbeider Ole fint både på vekt høyde og syns- undersøkelsen. Mor ønsker en barnehageplass til Ole, noe helsesøster er enig i at vil være et godt tiltak.  

Nå er Ole 5 år og har vært barnehagegutt i over et halvt år. I løpet av det halve året som Ole har vært i barnehagen, så registrerer barnehagen en gradvis forandring. Han har blitt mer urolig, og i økende grad strever Ole med å leke sammen med de andre barna. Han blir fort sint og ødelegger ofte leken de er i gang med. De andre barna sier også at det lukter bæsj av Ole. Han unngår mer og mer kontakt med de voksne. Han vandrer alene mellom ulike aktiviteter. I samlingsstundene er han urolig, ukonsentrert og lar seg dårlig korrigere av de voksne. 

Barnehagen har også lagt merke til at det er vanskelig å få kontakt med foreldrene i hente- og bringesituasjonen. Ole kommer ofte inn alene om morgenen, og på ettermiddagen har de alltid dårlig tid og skynder seg ut. Når barnehagen poengterer dette overfor foreldrene, så virker de litt irriterte og avvisende.  De har heller ikke deltatt på de felles foreldremøtene.  

Ansatte i barnehagen har hørt andre foreldre fortelle at det er mye festing og bråk hjemme hos dem, og det har blitt sett etablerte rusmiddelmisbrukere gå inn og ut av hjemmet 

Pedagogisk leder på Oles avdeling er bekymret for gutten, og undrer seg på hvordan hun skal gripe an saken.  

Frans 1.5 år, kommer første dag i barnehagen med mor. Mor gir uttrykk for å være sliten, og det virker som om hun opplever barnet sitt som krevende. Frans går rett ut og leker med leker og andre ting som han finner. Etter de første ukene opplever personalet at det er vanskelig å få god kontakt med Frans. De opplever han som lite interessert i personalet og barna rundt seg.

 

Sonja 2 år har mye følelser og blir noe feil, så blir det veldig feil. Det er vanskelig å roe henne ned. Det er heller ikke alltid lett å vite hva som gjør at det «rakner» for henne. Sonja kommer ofte i konflikt med andre barn og biter mye. Personalet tenker at hun kjeder seg og setter i gang tiltak. Dette hjelper noe, men ikke nok.

 

Alexander 4 år har den siste tiden blitt mer krevende. Han har alltid vært urolig, men trenger mye hjelp til å bli sette i gang med aktivitet. Er det noe som interesserer Alexander, holder han fokus. Hvis det ikke interesserer, så finner han på ting som ikke er så gode for hverken han eller omgivelsene. Alexander har vansker med å tilpasse seg de rutinene som er på avdelingen. Han protesterer mye når de skal gjøre aktiviteter som han ikke synes er gøy og når de skal komme for å spise.